-
1 dip
dip 1. past tense, past participle - dipped; verb1) (to lower into any liquid for a moment: He dipped his bread in the soup.) dyppe, senke (ned i)2) (to slope downwards: The road dipped just beyond the crossroads.) helle/skråne nedover3) (to lower the beam of (car headlights): He dipped his lights as the other car approached.) blende (ned)4) ((of a ship) to lower (a flag) briefly in salute.) hilse med flagget2. noun1) (a hollow (in a road etc): The car was hidden by a dip in the road.) forsenkning, søkk2) (a soft, savoury mixture in which a biscuit etc can be dipped: a cheese dip.) dip3) (a short swim: a dip in the sea.) dukkert•- dip intodukke--------dukkertIsubst. \/dɪp\/1) dypping, dykking, (ned)senking2) ( hverdagslig) dukkert, bad• have you had a dip?3) dykk, dypp4) ( matlaging) dip, dipmix5) ( til vask av sau) vaskemiddel, vannbasseng6) (hånd)dyppet talglys, (hånd)dyppet stearinlys7) ( i bok e.l.) titt8) ( i terreng) skråning9) ( i vei) fordypning, renne, dump15) (amer.) dumskalleat the dip (sjøfart, om flagg) på halv stanga dip in the polls nedgang i stemmetalletthe dip of the horizon ( sjøfart) kimmingdalingen, forklaring: vinkelen mellom horisonten og himmelrandenIIverb \/dɪp\/1) dyppe, senke ned, stikke ned (hånden)2) dykke (ned), dyppe seg3) ( hverdagslig) døpe4) ( om solen e.l.) senke seg, synke, dale5) ( overført) synke, dale6) ( om lys) støpe, dyppe7) ( om sau) vaske (i desinfiserende bad)8) øse (opp\/ut av)• could you please go and dip up some water?9) ( om terreng e.l.) skråne nedover, helle10) ( om magnetnål e.l.) peke nedover11) (hverdagslig, om lommetyv) nappe, rappedip in! ta for deg\/dere!, forsyn deg\/dere!dip into dukke ned i, gripe\/grave ned i( i bok e.l.) bla i, titte i se inn idip the flag\/colours hilse med flaggetdip the (head)lights ( på bil) blende ned -
2 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
3 seer
siə(a prophet.) profet, seersubst. \/ˈsiːə\/1) seende2) profet, synsk, en som kan se inn i fremtiden -
4 future
'fju: ə 1. noun1) ((what is going to happen in) the time to come: He was afraid of what the future might bring; ( also adjective) his future wife.) framtid2) ((a verb in) the future tense.) framtid, futurum2. adjective((of a tense of a verb) indicating an action which will take place at a later time.) framtids-, framtidig, vordendeIsubst. \/ˈfjuːtʃə\/fremtiddeal in futures spekulerefor the future for fremtiden• have you made any plans for the future?the future will take care of itself kommer tid, kommer rådin future heretter, i fremtiden, fremdelesin the future i fremtiden• what do you think you are doing ten years in the future?in the immediate future i nærmeste fremtid, i overskuelig fremtidIIadj. \/ˈfjuːtʃə\/1) fremtidig, (til)kommende, forestående, vordende, blivende, in spe2) senere -
5 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
6 reserve
rə'zə:v 1. verb1) (to ask for or order to be kept for the use of a particular person, often oneself: The restaurant is busy on Saturdays, so I'll phone up today and reserve a table.) reservere, holde av2) (to keep for the use of a particular person or group of people, or for a particular use: These seats are reserved for the committee members.) forhåndsbestille, reservere2. noun1) (something which is kept for later use or for use when needed: The farmer kept a reserve of food in case he was cut off by floods.) forråd, lager2) (a piece of land used for a special purpose eg for the protection of animals: a wild-life reserve; a nature reserve.) naturreservat3) (the habit of not saying very much, not showing what one is feeling, thinking etc; shyness.) tilbakeholdenhet4) ((often in plural) soldiers, sailors etc who do not belong to the regular full-time army, navy etc but who are called into action when needed eg during a war.) reservesoldat(er), reserven•- reserved
- have
- keep in reservereservat--------reserve--------reservereIsubst. \/rɪˈzɜːv\/1) reserve, reservelager, forråd2) ( militærvesen) reserve, reserveoffiser, reservist3) ( sport) reserve, innbytter4) reservat5) reservasjon, forbehold, unntakelse, betingelse6) reserverthet, forbeholdenhet, tilbakeholdenhet7) (samferdsel, også central reserve) sperrelinje (på vei)8) ( botanikk) opplagsnæringhave\/hold in reserve ha i reserveplay a reserve sette inn en innbytterreserves reservetropperwithout reserve uten reservasjon, uten forbehold, reservasjonsløst, betingelsesløstIIverb \/rɪˈzɜːv\/1) reservere, legge til side, spare, holde av, forbeholde seg2) forskyve, utsette3) reservere, forhåndsbestille, bestille, booke• due to Easter traffic, Sheila reserved two seats on the trainall seats reserved bare reserverte plasserreserve for\/to oneself legge til side til seg selv, beholde for seg selvreserve for spare til, reservere tilreserve oneself for spare seg for -
7 stake
steik I noun(a strong stick or post, especially a pointed one used as a support or as part of a fence.) påle, staur, stolpeII 1. noun(a sum of money risked in betting: He and his friends enjoy playing cards for high stakes.) innsats2. verb(to bet or risk (money or something of value): I'm going to stake $5 on that horse.) satse penger på, risikere- at stakeinnsats--------påle--------stake--------staur--------veddemålIsubst. \/steɪk\/1) påle, stolpe, stake, staur, stolpe2) plantepinne3) pinne brukt i kurvfletting4) ( historisk) påle (som den som skulle brennes på bålet ble bundet til)5) ( for metallarbeid) ambolt6) ( golf) stake, merkestakepull up stakes ( hverdagslig) bryte opp, skifte bopelIIsubst. \/steɪk\/1) innsats (spesielt i form av penger)2) interesse, (eier)andel3) ( mormonsk) kirkelig distriktbe at stake stå på spillplay for high stakes spille høytput something at stake sette noe på spillstakes ( spesielt ved hesteveddeløp) prispenger, premie premieløpIIIverb \/steɪk\/1) tjore, feste til en påle2) støtte med en pinne, binde opp3) merke av, stikke ut (med staurer eller påler)4) hegne inn (med staurer eller påler)stake a claim gjøre krav på noestake out sette under overvåkning sette til å overvåkeIVverb \/steɪk\/1) satse, risikere, sette på spill, våge2) vedde, satse penger3) (amer., hverdagslig) støtte (økonomisk)stake someone to something by noen på noe -
8 store
sto: 1. noun1) (a supply of eg goods from which things are taken when required: They took a store of dried and canned food on the expedition; The quartermaster is the officer in charge of stores.) lager, depot, forråd2) (a (large) collected amount or quantity: He has a store of interesting facts in his head.) lager, forråd3) (a place where a supply of goods etc is kept; a storehouse or storeroom: It's in the store(s).) lager, proviantrom4) (a shop: The post office here is also the village store; a department store.) butikk, forretning2. verb1) (to put into a place for keeping: We stored our furniture in the attic while the tenants used our house.) lagre, oppbevare2) (to stock (a place etc) with goods etc: The museum is stored with interesting exhibits.) lagre; forsyne•- storage- storehouse
- storeroom
- in store
- set great store by
- set store by
- store upbutikk--------depot--------forretning--------forråd--------lagerIsubst. \/stɔː\/1) ( også overført) forråd, lager2) proviant3) ( i flertall) forråd, depot4) ( britisk) varehus5) (amer.) butikk, forretning, supermarked, varehus6) magasin, lagerbygning7) (britisk, EDB) minne, lager8) ( gammeldags) (stor) mengdebe in store for someone vente noenin store i forråd, i reserve, på lager i beredskap, i ventelay in stores for the winter legge seg opp vinterforrådset\/lay store by sette pris på legge vekt påthat's a treat in store det er noe hyggelig å se frem tilwhat has the future in store for us? hva vil fremtiden bringe?IIverb \/stɔː\/1) lagre, oppbevare, magasinere2) ( også overført) utruste, forsyne, fylle3) ( EDB eller elektronikk) lagre4) forsyne med proviant, proviantere, ta inn proviant5) (elektronikk e.l., også store up) akkumulere, samle opp6) kunne lagresstore away eller store up legge opp (lager av), samle (på lager), legge opp forråd av, akkumulere
См. также в других словарях:
Sigurd Evensmo — (1912 1978) was a Norwegian author and journalist. [http://www.nrk.no/programmer/stemmer fra arkivet/stemmer fra film og teater/2330415.html Evensmo, Sigurd] Norwegian Broadcasting Corporation. 25 November 2002.no icon] He was born in Hamar. In… … Wikipedia
Arne Naess — Arne Dekke Eide Næss (* 27. Januar 1912 in Slemdal bei Oslo; † 12. Januar 2009) war ein norwegischer Philosoph, der durch seine Lehrbücher in Logik, Methodologie und Philosophiegeschichte dazu beitrug, der Philosophie eine Schlüsselstellung im… … Deutsch Wikipedia
Arne Næss — (2003) Arne Dekke Eide Næss (* 27. Januar 1912 in Slemdal bei Oslo; † 12. Januar 2009) war ein norwegischer Philosoph, der durch seine Lehrbücher in Logik, Methodologie und Philosophiegeschichte dazu beitrug, der … Deutsch Wikipedia
